"Pianisten" er basert på Wladyslaw Szpilmans memoarer, der han beskriver hvordan han overlevde tyskernes invasjon og påfølgende pulverisering av Warszawa mellom 1939 og1944. Filmen åpner med et bombeangrep mens pianisten og komponisten Szpilman spiller direkte i polsk radio. Tyskerne tvinger jødene i Warszawa sammen i en liten ghetto, hvor vold og grusomheter stadig tiltar. I 1942 blir hele Szpilmans familie deportert, men selv klarer han å unnslippe. Vi følger hans stadige flukt fra nazistene helt til han når en nærmest totalt ødelagt del av byen. Han skjuler seg på et loft, men blir oppdaget av en tysk offiser. Offiseren hjelper Szpilman å holde seg skjult til krigen er over.

"Pianisten" var ifølge regissør Roman Polanski hans mulighet til endelig å feste sine egne minner fra krigen til film, gjennom historien til Szpilman, en personlig historie om å overleve i ghettoen og der overlevelsen skyldes den enkeltes vilje og innsats paret med en god del ren flaks. Szpilman, i flimen framstilt av Adrien Brody, kommer seg da også gjennom de mest prekære situasjoner grunnet en rekke lykketreff, noen gode hjelpere og sin evne til ikke å gi opp.

"Pianisten" (gullpalmevinner i Cannes 2002) er svært detaljrik, noe som skyldes at Polanskis minner i stor grad er sammenfallende med Szpilmans, når det gjelder byggingen av murene rundt ghettoen, skytingen i gatene, hvordan folk ble drevet sammen for å sendes vekk og hvordan det fysisk føles å være i nærheten av et bombenedslag. Pianisten viste en Polanski tilbake i form, etter mange svært ujevne år. Han regisserer med en tilbakeholdenhet og kontroll som er beundringeverdig tatt i betraktning at materialet fort kan innby til patos av Spielbergske dimensjoner.
Omtale fra Trondheim Filmklubb